Kapittel 1: Sammensatte tekster

Sammensatte tekster har eksistert siden skriften oppstod. vi har sammensatte tekster hogd i stein, skrevet og tegnet på papir, lagret som lyseffekter på celluloid og prosessert som nuller og ettall i digitale datamaskiner. Formålet med sammensatte tekster er å skape effektive og meningsrike uttrykk som tjener situasjonen de benyttes i, enten det er i et klasserom, på fjernsyn eller når vi kommuniserer med en litt avansert mobiltelefon. Grunnelementene i sammensatte tekster er teksttypene. Når en skal kommunisere med sammensatte tekster må en beherske kombinasjonen av teksttypene og hvordan de skaper mening i samspill med hverandre. Sammensatte tekster benytter en rekke konvensjoner for hvordan teksttypene settes sammen. Slike konvensjoner endrer seg stadig, noen forgår, mens nye kontinuerlig oppstår. Og andre igjen har forbløffende lang levetid og anvendbarhet. Derfor er det viktig også å ha et historisk blikk på utviklingen av sammensatte tekster. De siste årene er det særlig digitaliseringen som har endret vilkårene for hvordan vi lager og bruker sammensatte tekster.

Kapittel 2: Statiske teksttyper

Statiske teksttyper står i ro, så leseren må bevege blikket over dem. Det tillater
lange, kompliserte tekster med mye innhold, fordi leseren kan lete i teksten
eller lese om igjen etter behov. Skrift er basert på talespråket, og bruker bok-
staver til å gjengi fonemer i språket, som igjen settes sammen til ord.
Bilder etterligner ofte det vi ser i virkeligheten, og bruker en kombinasjon
av standardiserte, innlærte fremstillinger og etterligning av sanseinntrykk ved
hjelp av linjer og farger.

Fotografier er en spesiell type bilder. De er laget ved å registrere lyset, og
kan derfor ikke fordreie eller endre på det linsen fanger opp. «Fotografier lyver
ikke» sier vi ofte, og de påvirker oss mer enn tegninger. Likevel trenger vi som
regel språket til å forklare oss hva et fotografi forestiller, og med språket kan
man lyve. Fotografier kan derfor brukes til å manipulere.

Når vi skal tolke et bilde studerer vi linjer og lys i bildet, og plasseringen
av ulike elementer i forgrunn og bakgrunn, senter og kant. vi ser hvordan
bildet leder øyet, og peker ut noen elementer som de viktigste. Deretter ser
vi etter symboler og elementer i bildet som bærer med seg ekstra meninger:
konnotasjoner. ved å tolke konnotasjonene opp mot tiden bildet ble skapt i
kan vi forstå budskapet i et bilde.

Kapittel 3: Dynamiske teksttyper

Dynamiske teksttyper som lyd- og filmopptak gjengir verden svært likt slik vi
opplever den med sansene våre, og brukes til å vise oss inntrykk vi ellers ikke
ville hørt og sett. Musikk og språk finnes i alle kulturer, og er med på å knytte
oss sammen i samfunn. Musikk i opptak nytes i seg selv, men kan også brukes
effektivt i radio, film elle fjernsyn for å betegne et bestemt miljø.

Dynamiske teksttyper forandrer seg over tid, og forlanger oppmerksomhet
fra publikum. Når noe er forbi er det forbi, og tilskueren kan i mange tilfeller
ikke gå tilbake.

De kan gjengi direkte hvor lenge noe varer, og hvordan det endrer seg over
tid. Levende bilder kan vise bevegelser, lydopptak hvordan noe høres ut.
Film er klippet sammen av mange kamerainnstillinger. I Hollywood-stilen
skjuler man klippene ved å benytte seg av kontinuitet i rom, tid, bilde og
rytme. I reklame bruker man ofte assosiasjonsredigering, hvor et bilde blir
ansett som et annet bildes årsak, kontrast, analogi, eller generalisering. Andre
genrer som har egne redigeringsstiler er nyheter og musikkvideo.

Siden dynamiske tekster er flyktige, må de forstås i tilbakeblikk. At et
refreng er et refreng vet du først når andre vers er slutt og refrenget kommer
igjen. På samme måte hjelper bilde nr. 2 i en film oss med å forstå bilde 1, og
bilde 3 kaster nytt lys over både 1 og 2.

Kapittel 4: Når tekster settes sammen

En god tekst, enten den er sammensatt eller ikke, må kommunisere med en
mottaker. For at det i det hele tatt skal være mulig må man fange mottakerens
oppmerksomhet. I litteratur og film, såvel som i reklame og nyhetsmedier ut-
formes gode åpninger som skal fange publikums interesse. ved å balansere en
harmonisk oppbygging med kontrasterende elementer oppnår man en kom-
binasjon som de fleste vil oppfatte som velformet og behagelig.
Når teksttyper settes sammen vil den ene av teksttypene dominere. Hvil-
ken som dominerer vil variere fra genre til genre.
De ulike delene av en sammensatt tekst har med seg ulike konnotasjoner.
Om de passer sammen kaller vi det harmoni, kolliderer de kaller vi det disso-
nans. Noen ganger er bilder mest til pynt, det kaller vi akkompagnement. Om
ulike teksttyper i en sammensatt tekst har hver sin del av et budskap kaller vi
det polyfoni.

Kapittel 5: Digitale sammensatte tekster

Romaner, filmer og de fleste fagtekster følger en bestemt rekkefølge fra begyn-
nelse til slutt. Datamaskinen kan imidlertid programmeres til å reagere på
brukerens handlinger, og lynraskt justere hvordan en digital tekst vises. Der-
med kan man for eksempel la en bruker gå rundt i et simulert tredimensjonalt
rom, eller la en leser klikke seg rundt i en komplisert hypertekststruktur.

De ulike teksttypene kan inkludere hverandre. Lydopptak kan inkludere tale,
bilder kan inkludere skrift, film kan inkludere stillbilder og lyd. Digital 3D
kan inkludere alle andre teksttyper sammen med brukerstyring.
Brukerstyring kan være effektivt, men det kan også føre til forvirrende
tekster. Mange av de mest vellykkede digitale tekstene veksler mellom en fast,
lineær struktur og partier hvor leseren kan navigere fritt. Dette ser vi både i
spill, fagtekster, og digitale læremidler.

vi har valgt å dele digitale læremidler inn i fem typer: digitale lærere, di-
gitale lærebøker, digitale tavler, digitale skrivebøker, og digitale grupperom.
Felles for alle er at de ikke er løsninger, bare virkemidler. En dyktig lærer
bestemmer seg først for hva elevene skal lære og hvilke ferdigheter de skal øve
opp. Deretter bestemmer hun eller han seg for hvilke digitale læremidler som
er tilgjengelig og tjenlige for formålet. Elever kan lese og lage mange slags
sammensatte tekster. Det viktigste er nok ikke hvilken type tekst de bruker,
men hva de gjør med den.

Kapittel 6: Utvikling av digital kompetanse

Sammensatte tekster og digital kompetanse er fenomener som hver for seg
er komplekse. vi har sett at teksttypene kan deles i kategorier etter tre ulike
skiller: verbale og ikke-verbale, auditive og visuelle, og statiske og dynamiske.
Disse skillene har hatt ulik betydning til ulike tider. Samtidig ser vi at språket
har en unik stilling ved at skrift og tale bygger bro over alle tre motsetnings-
parene.

å mestre kombinasjonen av sammensatte tekster og digital kompetanse er
utfordrende og krever både tålmodighet og dristighet. Kunnskapen og ferdig-
hetene er ujevnt fordelt mellom de to hovedaktørene i utdanningen: lærer og
elev, derfor bør kreftene forenes for å nå frem til de ønskede mål. Det vil være
gunstig for lærere og elever å samarbeide mer med hverandre, for å lære av
hverandre. Gjennom samarbeid om analyse av adaptasjon mellom litteratur,
film og fjernsyn og dataspill og nettsider kan ny kunnskap genereres og forde-
les. Slike adaptasjonsanalyser kan være både fiksjons- og faktaorientert.

Kapittel 7: Sammensatte teksters retorikk

Sentralt i beherskelsen av sammensatte tekster står selve frembringelsen av
dem – hvordan lærere og elever produserer sammensatte tekster for hverandre
i skolehverdagen. Retorikk er en gammel tradisjon for å lage gode tekster.
Retorikkens første bud er å tilpasse seg situasjonen. Står avsenderen ansikt
til ansikt med mottakeren, slik at han eller hun kan snakke direkte, eller skal
mottakeren høre eller lese fra en lagret tekst?

Retorikken har tradisjonelt fem operasjoner eller faser, hvor vi bruker tre:
å samle materiale (inventio), å ordne materialet (dispositio), og å bestemme
seg for konkrete ord og bilder (elocutio).

Fortellinger er kanskje den mest utbredte tekstformen, og finnes i alle me-
dier. Hvis vi sier at en fortelling skal handle om en person med et mål som
opplever en rekke hendelser som henger sammen, så er ikke alle tekster fortel-
linger. Andre vanlige tekstformer er argumentasjon, beskrivelse og forklaring.
Teksttyper har ulike fortrinn: bilder og lyd kan beskrive svært godt, argumen-
tasjon er best til språk. Uansett skal man være varsom når man setter sammen,
så ikke man stiller for store krav til publikums arbeidshukommelse. Bilder bør
ha den forklarende teksten i eller rett ved siden av bildet.

Tekniske hjelpemidler og ulike kombinasjoner av teksttypene har alltid
ledsaget undervisningen. Her er den digitale utviklingen fortsettelsen på en
lang tradisjon. Innen utdanningen er vi fremdeles i et tidlig stadium av denne
prosessen, foreløpig er det få etablerte digitale genrer for læring. I arbeidet
med å frembringe gode digitalt sammensatte tekster i utdanningen kan det
være viktig å betrakte utviklingen som en pågående genredannelse vi alle kan
påvirke. Det fordrer fokus på innovasjon og den retoriske prosessen for å eta-
blere ny løsninger. Kriterier for kvalitetsvurdering må også etableres i denne
prosessen.

Kapittel 8: Å skaffe materiale

Ofte består sammensatte tekster av en blanding av egenprodusert materiale, og materiale som er hentet fra eksterne kilder. Når vi benytter materiale andre har skapt, er vi nødt til å sørge for å ha de rettighetene som bruken forutsetter. Det er særlig snakk om to rettigheter, de økonomiske opphavsrettighetene, og de ideelle opphavsrettighetene. videre må vi, når det er snakk om bilder av mennesker, også forholde oss til personvernrettighetene til den person som er avbildet.

Opphavsrettigheter må som regel eksplisitt klareres med den som sitter med disse rettighetene før vi kan gjøre et verk vi ikke selv har skapt offentlig tilgjengelig i original eller bearbeidet form. I så fall er det vanlig å inngå en klareringsavtale som eksplisitt regulerer hva man har lov til å gjøre med verket.

Det finnes imidlertid situasjoner der eksplisitt klarering er unødvendig. Dette kan være fordi rettighetshaverne har frigitt verket, fordi de økonomiske opphavsrettighetene er utløpt og verket er «falt i det fri», fordi verket gjøres tilgjengelig sammen med en lisens som tillater begrenset fri bruk, eller fordi verket selges med en lisens som tillater avgiftsfri bruk mot betaling av et engangsbeløp.

For bearbeidelser gjelder særlige regler. For enkelte typer bearbeidelser, som for eksempel adaptasjoner, er hovedregelen at man må ha tillatelse fra rettighetshaver til å lage en adaptasjon. Men dersom bearbeidelsen er så gjennomgripende at den resulterer i et nytt og selvstendig verk, er det ikke lenger nødvendig med tillatelse.

For den som arbeider med å skape sammensatte tekster kan det være nyttig å kjenne til Creative Commons. Dette skyldes særlig to ting. Creative Commons legger opp til at opphavspersoner kan utstyre verk med lisenser som på forhånd gir tillatelse til ulike typer bruk, inklusive tillatelse til å skape adapatasjoner, og til å synkronisere musikk og bilder. videre finnes det søketjenester på nettet som er særlig tilrettelagt for å finne verk som er lagt ut på nettet med denne typen lisens.

Selv om du finner materiale på nettet med en lisens eller en rettighetserklæring som indikerer at materialet kan brukes fritt, bør du undersøke om den som har utstyrt materialet med en slik lisens eller erklæring har rett til å gjøre dette.

Mange av de verkene som befinner seg på nettet, er lagt der uten tillatelse fra rettighetshaverne. Det er forbudt å laste ned slike verk, og det er også forbudt å gjøre slike verk tilgjengelig for andre.