Hjem

Opphavsrett og bruk av verk i undervisningen

tor, 2011-02-03 17:45 — gisle

Det er den enkelte lærers ansvar å sikre at det undervisningsmaterialet som gjøres tilgjengelig for elevene brukes lovlig.

Det er mange måter å bruke verk på i undervisningen. For eksempel kan læreren framstille papirkopier av tekster hentet fra bøker og tidsskrifter, eller tekster kan scannes og gjøres tilgjengelig som digitale filer. Musikk, taleopptak, stillbilder og levende bilder kan både fremføres (spilles av eller vises), og de kan legges ut som digitale kopier i læringsplattformer som Fronter, It's learning og Moodle.

I denne artikkelen drøfter vi hva som er tillatt i en undervisningssituasjon i den offentlige skolen. For kommersiell undervisning kan det gjelde noe andre regler.

Vi lister først den bruk som er fri. Her tar vi med fri bruk som er tillatt fordi den er hjemlet i lov, og fri bruk med utgangspunkt i en spesifikk lisens som som rettighetshaver har utstyrt verket med. Deretter går vi gjennom bruk som kan finne sted med utgangspunkt i rammeavtaler som ulike vederlagsorganisasjoner tilbyr undervisnings­sektoren.

Uansett hva slags bruk det er snakk om er det viktig, også i en undervisningssituasjon, at man respekterer opphavspersonens ideelle rettigheter som er nedfelt i åndsverkloven § 3. Bestemmelsen innebærer at når du fremfører et verk, eller du framstiller fysiske eller digitale kopier av et verk, så skal du oppgi navnet på den som har skapt verket (opphavspersonen).

Fri bruk

Det finnes heldigvis etter hver ganske mye materiale som man kan bruke forholdsvis fritt til undervisning. I dette avsnittet tar vi for oss de ulike hjemler for fri bruk som finnes.

Bruk med hjemmel i lov

Dersom den som har skapt verket (kunstneren) har vært død i 70 år eller mer har verket falt i det fri, og da kan man fritt benytte materialet slik man ønsker. For fotografiske bilder (dvs. vanlige fotografier som ikke er kunstverk), så kan slike brukes fritt 15 år etter utgangen av fotografens dødsår, dersom det i tillegg er mer enn 50 år siden fotografiet ble tatt.

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er ikke beskyttet av opphavsrett, og kan også brukes fritt.

Med unntak av filmverk og scenisk fremføring av sceneverk kan åndsverk ifølge åndsverkloven §§ 20 og 21 vises eller fremføres i forbindelse med undervisning. Fremføring kan bety at klassen for eksempel synger en sang, eller at læreren viser fram et stillbilde ved hjelp av prosjektør. At man spiller en CD med musikk er også fremføring, og altså tillatt.

Åndsverkloven § 23 er gir hjemmel for bruk av illustrasjoner i kritisk og vitenskapelig fremstilling, inklusive «skrifter bestemt til bruk i opplæring». Dette er en ganske komplisert bestemmelse, som du kan lese mer om her.

Fribruks-lisenser

Det finnes dessuten mye materiale som kan brukes fritt i undervisningsvirksomhet fordi det av rettighetshaverene er utstyrt med lisenser (for eksempel fra Creative Commons) som tillater fri bruk til undervisningsformål. Norgesuniversitet har på sin side DelRett en oversikt over digitale ressurser på nett som fritt kan brukes i undervisning. Vær oppmerksom på at verk med en Creative Commons-lisens er, som andre verk, beskyttet av lov om opphavsrett. Du er, som alltid når du bruker verk, forpliktet til å opplyse om navn på opphavspersonen og kilde. Du må også opplyse om hvilken lisens som gir hjemmel for bruk av verket. Les mer om reglene for bruk av materiale med Creative Commons-lisens på Creative Commons sine egne sider.

At verk kan brukes fritt innebærer at det både er lov til å fremføre verket i og utenfor klasserommet, og at det kan lages fysiske og digitale kopier som kan gis til elevene og legges tilgjengelig i læringsplattformene. Dersom verket er utstyrt med en Creative Commons-lisens er det ofte også tillatt å bearbeide verket, for eksempel ved å gjøre tilføyelser og oppdateringer. Men vær oppmerksom på at ved noen Creative Commons-lisenser hefter det en egen klausul («Ingen bearbeidelse»), og dersom denne klausulen inngår i lisensen er det ikke lov å endre verket.

Andre lisenser

En del rettighetshavere tilbyr tilgang til digitalt materiale (i form av digitalisert tekst, lyd, stillbilder, og levende bilder) gjennom egne lisensavtaler. For eksempel er det vanlig at Universitetsbibliotekenes kjøper tilgang til digitale utgaver av tidsskrifter og bøker direkte fra utgiverene. Verk som er tilgjengelig gjennom disse lisensene omfattes ikke de rammeavtalene som norske læresteder har med Kopinor og andre vederlagsorganisasjoner (se neste avsnitt).

For slike verk kan man spørre biblioteket som har inngått avtalen om hva slags bruk avtalen gir hjemmel for. Det vanlige er imidlertid at avtalen gir ansatte og studenter/elever rett til fri bruk av materialet i samband med forskning og undervisning. Dette omfatter som regel rett til å ta utskrifter, og til å kopiere og lagre relevante utdrag av verk på lukket læringsplattform, samt framføring på skjerm og elektroniske tavle. Det er imidlertid ikke lov å endre slike verk, eller å legge dem ut på åpne nettsider.

Bruk under rammeavtaler

For verk som ikke er falt i det fri eller der rettighetshaver ikke regulerer bruken eksplisitt gjennom Creative Commons eller annen type lisens, så er det ofte likevel mulig å bruke verk i undervisningen. Dette fordi de eksisterer en rekke rammeavtaler mellom undervisningssektoren og såkalte vederlagsorganisasjoner som gir anledning til å benytte ulike verk i undervisningen mot at det betales et vederlag.

Avtalepartnerene her kan på den ene siden være skolene, kommunen eller fylkeskommunen, og på den andre siden vederlagsorganisasjonene for tekst, lyd, stillbilder, og levende bilder. For bruk som skjer med hjemmel i slike avtaler hefter det imidlertid flere restriksjoner enn for verk som har falt i det fri eller er utstyrt med en Creative Commons-lisens.

Nedenfor går vi summarisk gjennom de viktigste av disse rammeavtalene og hvordan de regulerer bruk i samband med undervisning.

Tekst

Kopinor er den vederlagsorganisasjonen i Norge som forvalter ulike rammeavtaler som gir skolesektoren rett til å kopiere tekster til bruk i undervisningen. Du finner lenker til de konkrete avtalene som gjelder for ulike skoletyper i venstre marg på denne siden. Nedenfor følger en oppsummering av hva avtalen innebærer for offentlige grunn- og videregående skoler.

Det som omfattes av avtalen er alt utgitt materiale på norsk og utenlandsk som bøker, tidsskrifter, blader, aviser m.m. samt innhold fra Internett som ikke som befinner seg i det fri eller er utstyrt med en eksplisitt lisens fra rettighetshaver.

Du kan, med hjemmel i Kopinor-avtalen:

  • Lage papirkopier fra bøker, aviser, tidsskrifter o.l.
  • Scanne inn og lagre trykt materiale.
  • Kopiere og lagre digitalt materiale på læringsplattformen, samt på enkeltstående PCer, minnepinner e.l.
  • Lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavle.
  • Sende materiale på e-post til elever og kolleger.
  • Ta utskrift av digitalt materiale.

Men for materiale som Kopinor forvalter rettighetene til, kan du ikke:

  • Lage digitale kompendier i form av digitale samlinger med kopier av forhåndsdefinert kursmateriale som pensum eller anbefalt lærestoff.
  • Kopiere fra digitalt materiale som åpenbart er ment for kjøp, for eksempel fra kommersielle bildearkiver.
  • Legge digitalt materiale andre har opphavsrett til ut på åpent nett.

Materiale som ikke er forhåndsdefinert som en del av pensum kan videreformidles internt i fysisk (for eksempel som papirkopier som deles ut i klassen) og digital form (som vedlegg til epost, eller gjennom læringsplattformen). Slikt materiale kan være digitale filer (herunder filer som er digitalisert fra papir), digitale lysark eller lenker til filer på internett. Dette materialet må imidlertid ikke legges ut på åpne internettsider.

Kopiering av trykt og digitalt materiale er dessuten begrenset med hensyn til omfang:

  • Fra bøker som er å få i handelen kan du kopiere inntil 15 % av sidetallet, men likevel en hel novelle eller et helt kapittel eller lignende avsnitt. Fra bøker som ikke lenger er å få i handelen eller direkte fra utgiver innen rimelig tid, kan det imidlertid kopieres inntil 30 % av sidetallet.
  • Fra vitenskapelige tidsskrifter: Inntil to artikler per år fra samme nummer, men ikke mer enn 25 % av sidetallet.
  • Fra aviser, ukeblader, tidsskrifter osv. kan det kopieres uten omfangsbegrensninger.
  • Materiale lagt ut på åpne nettsider kan kopieres uten omfangsbegrensninger.
  • Fra notesamlinger på 32 sider eller mer kan du kopiere inntil 15 % av sidetallet, men maksimum 10 sider fra hver enkelt publikasjon, dog inntil en hel sats e.l. for teoriundervisning. Det er ikke tillatt å kopiere noter til bruk ved offentlig fremføring med mindre det skjer som ledd i undervisning og under forutsetning av at institusjonen er arrangør.
  • Kopiering skal ikke erstatte kjøp av publikasjoner som det ellers ville være naturlig å anskaffe.
  • Avtalte lisensvilkår knyttet til digitale produkter må respekteres.

Musikk

Bruken av musikk i undervisningen reguleres, som sagt av åndsverkloven. Den gir tillatelse til å spille musikk, for eksempel fra CD, og fremføre musikk, for eksempel som allsang.

Åndsverkloven gir imidlertid ikke lov til å distribuere kopier av musikk, eller å legge musikk fra for eksempel CD ut på åpent nett eller i læringsplattformen. Åndsverkloven gir heller ikke hjemmel til å lage såkalte remixer der det gjøres endringer eller tilføyelser i opptaket. Skal det distribueres kopier av musikken, for eksempel som lydspor på en videofilm som klassen spiller inn, eller det skal eksperimenteres med remixing er man altså henvist til å bruke musikk som er utstyrt med en passende Creative Commons-lisens.

Stillbilder

Bono forvalter rettighetene til kopiering av stillbilder (fotografiske verk og annen billedkunst) på vegne av omtrent 1700 norske og 50 000 utenlandske kunstnere. Bono og Universitets- og høyskolerådet (UHR) har kommet fram til en mønsteravtale som tilrettelegger for digital bruk av bilder i undervisningen. Avtalen gir undervisningsinstitusjonen som slutter seg til avtalen rett til digital bruk av kunstverk av Bonos medlemmer. Avtalen finnes på Bonos nettsider, og befinner seg i skrivende stund her. Samme sted ligger en oversikt over hvilke skoler som har avtale. (Dersom URLen ikke fungerer kan man som regel finne den ved å søke på «UHR» i Bonos søkefelt.)

Dersom din skole har avtale med Bono kan du:

  • Gjengi kunstverk i digitale læremidler til bruk i institusjonens undervisningsvirksomhet.
  • Fotografere/scanne et kunstverk for digital innlegging.
  • Lage adgangsbeskyttede databaser med kunstverk til bruk i undervisningen. Opprettelse av slike databaser skal imidlertid rapporteres til Bono.
  • Gjøre kunstverk tilgjengelig for studenter og ansatte i passordbeskyttet nettverk og via epost, diskett, CD-rom eller annet digitalt lagringsmedium.
  • Laste ned verk for utskrift til egen bruk i undervisning.
  • Gjengi kunstverk i student- og forskningsarbeider, for eksempel prosjektarbeid, innleveringsoppgaver, eksamensbesvarelser og doktorgradsarbeider.

Men for materiale som Bono forvalter rettighetene til, kan du ikke:

  • Tilgjengeliggjøre verk i andre publiseringsformer, for eksempel trykt publikasjon for utgivelse.
  • Digitalisere allerede eksisterende fotografier av kunstverk, uten tillatelse fra fotografen .
  • Kopiere fra digitalt materiale som åpenbart er ment for kjøp, for eksempel kommersielle bildearkiver.

Vær oppmerksom på at selv om det er snakk om originalmalerier som skolen selv eier så krever digitalisering, kopiering, og annen tilgjengeliggjøring av kopier tillatelse fra rettighetshaver med mindre bruken har hjemmel i avtale med Bono.

For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at bilder som man «finner» rundt om på nettet, for eksempel på Facebook, og på fotonettsteder som Flickr, omfattes av lov om opphavsrett. Med mindre slike bilder er eksplisitt utstyrt med en gyldig lisens som tillater gjenbruk (for eksempel en Creative Commons-lisens) trenger du tillatelse fra rettighetshaver før du kopierer slike bilder på papir eller legger kopier av dem dem inn i læringsplattformer eller i digitale kompendier.

Levende bilder og radioopptak

Norwaco er en vederlagsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lydopptak (bortsett fra musikkverk) og levende bilder. Norwaco har standardavtaler for bruk av verk som omfatter ulike typer undervisning.

For offentlige grunn- og videregående skoler inngås avtale med kommunen eller fylkeskommunen, og avtalen omfatter samtlige skoler i kommunen eller fylket. For private grunn- og videregående skoler inngås avtale med den enkelte skolen. Det samme gjelder for folkehøyskoler, og høyskoler og universitet.

De konkrete avtalene for ulike skoleslag kan lastes ned fra Norwacos nettsider. Nedenfor følger en oppsummering av hva avtalen innebærer for offentlige grunn- og videregående skoler. Du må sjekke at din skole omfattes av en slik avtale før du evt. benytter deg av den.

Dersom din skole har en slik avtale med Norwaco kan du:

  • Ta opp fjernsynsprogram fra NRK1, NRK2 og TV2s hovedkanal og bruke disse i undervisningen, med unntak av spillefilmer.
  • Ta opp og bruke radioprogram fra NRKs kanaler i undervisningen.
  • Kopiere opptakene på fysiske medier som CD, VHS, DVD, CD-R eller tilsvarende separate lagringsmedier.
  • Gi opptakene til studenter for selvstudium på lærestedets bibliotek.
  • Vise korte filmsekvenser i form av «sitat» der formålet er kritikk, analyse, drøftelse eller belysning av problemene som filmen tar opp.
  • Vise spillefilm for mindre grupper som kan defineres som «privat krets», for eksempel en skoleklasse (se utdypning nedenfor).

Det spiller ingen rolle om opptaket gjøres på skolen, hjemme, i AV-sentralene eller andre steder.

Men for materiale som Norwaco forvalter rettighetene til, kan du ikke:

  • Legge ut radioprogram, TV-program eller filmer på åpent nett eller i læringsplattformen.
  • Foreta endringer, tilføyelser eller forkortelser av opptakene.

Norwaco-avtalen gir ikke hjemmel for å vise film som «må oppfattes som også bestemt for annen bruk enn fjernsyn», dvs kinofilm og andre filmer som anses å ha et annet marked enn fjernsyn, men visning av spillefilm i undervisningssammenheng drøftes eksplisitt i forarbeidene til åndsverkloven. Av Ot.prp. nr. 15 (1994-95) side 126 framgår det at spillefilm kan vises for mindre grupper som kan defineres som «privat krets», for eksempel en skoleklasse. Dette fordi slik fremføring skal anses for «privat» og dermed ikke omfattet av åndsverkloven. Bakgrunnen for dette er at det i en slik undervisningssituasjon antas å foreligge nære relasjoner mellom læreren og elevene. Skjer visningen for større grupper eller flere klasser, vil må bruken imidlertid eksplisitt klareres med rettighetshaverene.