Sammensatte tekster

Sentralt i beherskelsen av sammensatte tekster står selve frembringelsen av
dem – hvordan lærere og elever produserer sammensatte tekster for hverandre
i skolehverdagen. Retorikk er en gammel tradisjon for å lage gode tekster.
Retorikkens første bud er å tilpasse seg situasjonen. Står avsenderen ansikt
til ansikt med mottakeren, slik at han eller hun kan snakke direkte, eller skal
mottakeren høre eller lese fra en lagret tekst?

Retorikken har tradisjonelt fem operasjoner eller faser, hvor vi bruker tre:
å samle materiale (inventio), å ordne materialet (dispositio), og å bestemme
seg for konkrete ord og bilder (elocutio).

Fortellinger er kanskje den mest utbredte tekstformen, og finnes i alle me-
dier. Hvis vi sier at en fortelling skal handle om en person med et mål som
opplever en rekke hendelser som henger sammen, så er ikke alle tekster fortel-
linger. Andre vanlige tekstformer er argumentasjon, beskrivelse og forklaring.
Teksttyper har ulike fortrinn: bilder og lyd kan beskrive svært godt, argumen-
tasjon er best til språk. Uansett skal man være varsom når man setter sammen,
så ikke man stiller for store krav til publikums arbeidshukommelse. Bilder bør
ha den forklarende teksten i eller rett ved siden av bildet.

Tekniske hjelpemidler og ulike kombinasjoner av teksttypene har alltid
ledsaget undervisningen. Her er den digitale utviklingen fortsettelsen på en
lang tradisjon. Innen utdanningen er vi fremdeles i et tidlig stadium av denne
prosessen, foreløpig er det få etablerte digitale genrer for læring. I arbeidet
med å frembringe gode digitalt sammensatte tekster i utdanningen kan det
være viktig å betrakte utviklingen som en pågående genredannelse vi alle kan
påvirke. Det fordrer fokus på innovasjon og den retoriske prosessen for å eta-
blere ny løsninger. Kriterier for kvalitetsvurdering må også etableres i denne
prosessen.